if roses grow in heaven, lord please pick a bunch for me.
place them in my mothers arms and tell her they're from me.
Tell her I love her and miss her so, and when she turns to smile,
place a kiss upon her cheek and hold her for a while.
Because remembering her is easy, I do it every day,
but there is an ache within my heart thet will never go away.
Dag 2 - Legg ut et bilde av deg når du var liten.
Mamma og meg ♥
Man må bare huske å holde seg positiv.. og at man må jobbe for å nå de mål og drømmene man har.. "if you can dream it, you can do it!" ♥
I try to hold on to this world with everything I have
But I feel the weight of what it brings, and the hurt that trys to grab
The many trials that seem to never end, His word declares this truth,
that we will enter in this rest with wonders anew
But I hold on to this hope and the promise that He brings
That there will be a place with no more suffering
Gratulere med dagen din, mamma! ♥ Idag hadde du vært 48 år. Du har fått stein på graven din nå, den var veldig fin.."minnene gjemmer vi dypt i hjertet. Vi savner deg". Akkrurat det vi tenker. Vi prøver å tenke positivt og bare være glad for minnene vi fikk sammen med deg. men savnet er der, veldig tilstede..
Du var verdens beste. og du kommer alltid til å være en person jeg ser opp til, en av e sterkeste personene jeg vet om. Elsker deg.
Sorg er en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt, til trekantens spisser er avslitt og det bare er en kule igjen som glir rundt uten smerte. Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre. Men når gleden over det du hat hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville ha unnvært det du har tapt, Selvom du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.
Sorg kan være noe vi alle har til felles, men alle har sin egen måte å sørge på. Det er ikke bare døden vi sørger over, men livet, tapet og omstillingene. og når vi lurer på hvorfor det må gjøre så jævlig vondt, må vi bare minne oss selv på at det kan snu på et blunk. Det er slik vi holder oss i livet.
Når det er så vondt at vi ikke får puste, er det slik vi overlever, ved å minne deg selv på den dagen, vil det, umulig nok, ikke føles slik lenger. Det vil ikke gjøre så vondt,
sorgen kommer til alle på ett eller annet tidspunkt, i en eller annen form. det beste vi kan gjøre, det beste alle kan gjøre, er å prøve å være ærlige.
Det aller verste ved sorgen er at den ikke lar seg kontrollere. det beste vi kan gjøre er å slippe følelsene til når de kommer og la den slippe taket når vi kan det.
Men når du tror at du har kommet over den, begynner den på nytt igjen.
og hver gang... Tar den pusten fra deg.
Sorgsprosessen består av 5 stadier, som kommer til utrykk å ulike måter hos hver av oss.
- Fornektelse, sinne, forhandling, depresjon, å akseptere den.
(grey's anatomy)
Fra den siste tiden vi hadde sammen.
"Morsdagen er en hedersdag for mødre"
Morsdag ja.. Enda en dag i året som er ekstra tung å komme seg gjennom. Men det går. På en eller annen måte må det bare gå..
Feiring over hvor gode mødre vi har. Det er en fin dag da, det er det. En dag dem uten tvil fortjener. for de er herlige. Min mamma var iallefall det. Hun fortjener er ekstra dag i året for å bli feiret. men savnet er der, så veldig til stedet.
Og det er litt vanskelig å feire og tenke glade tanker, når det er så tungt å tenke på alt det fine vi hadde. Når det gjør så vondt å tenk "åh, så heldig jeg er... var for at jeg har.. hadde en så fin mamma som deg.. som du var.. den tiden jeg fikk ha deg" men jeg er takknemlig.. jeg er så utrolig takknemlig. for du var herlig mamma, du var den aller beste. ingen personer kommer noen gang til å ta din plass, ingen kommer noen gang til å bety mer enn deg.
Hadde jeg ikke lært det jeg har lært av deg har jeg ikke klart meg så bra som jeg har. Da hadde jeg ikke taklet motgang. selv om jeg ikke virker positiv, og helt sikkert virker som den sippeungen som sitter og syns forferdelig synd på meg selv, så er jeg jo egentli ikke det.. Jeg er stort sett positiv. Bare av og til jeg hyler og griner for at livet av og til er så jævlig urettferdig. men jeg går jo videre etter jeg har hylt litt. og jeg vet jo at selv om livet er så foferdelig urettferdig av og til, så er det jo pga dette at vi setter pris på alt det fine som nå av og til skjer. Og det er du mamma som ga meg sjangs til å få oppleve alt dette.
Det er så urettferdig, det føles så jævlig urettferdig at 16 år var det jeg fikk med deg. Selvom jeg er takknemlig for de årene. Men det var så mange flere år jeg ville dele med deg... jeg håper du følger med på oss, det at jeg faktisk tror at du gjør det er den største trøsten. For det er så utrolig mange ting jeg skulle ønske jeg kunne prate med deg om, det er så mange mennesker jeg skulle ønske du kunne treffe, som jeg er blitt kjent med, det er så mye jeg har klart jeg vil vise deg. husker du når du gjettet på hvor mange barn jeg og søstrene mine skulle få? Det er en av tingene som plager meg mest, selvom jeg er alt for ung til å tenke det, så er det veldig tungt at du aldri kommer til å oppleve at jeg blir voksen, ikke får du være sammen med meg når jeg blir ferdigutdannet, får barn, får hus osv osv... du er her alltid ja, men jeg skulle så ønske du ordentlig var her. Jeg skulle så ønske du ikke var død mamma.
Jeg jobber ekstra hardt. Jeg har dobbelt så mange mål som før. Nå skal jeg bli noe, jeg skal gjøre det bra. Folk skal se hvor bra mamma jeg hadde, hvor bra oppdratt jeg er... hun var den beste. og lærte meg det viktigste i livet. mamma er mitt største forbilde. Hun opplevde mye drit og motgang, men hun sto gjennom det hele, og det måtte en sykdom til for å knekke henne, men selv da kjempet hun til siste slag. hun ga aldri opp...
Jeg håper hun ser meg, jeg håper hun følger med på hva jeg gjør. Jeg håper hun er stolt av meg. Jeg håper hun ser hvor hardt jeg jobber, Jeg håper hun ser hvor tungt livet uten henne har vært å tilpasse seg. selvom jeg fortsatt nekter å gi slipp. mamma er her med meg, jeg prater enda med henne i hodet. Det er og så vondt av og til at jeg mister pusten, jeg ikke klarer å puste. Men jeg vet mer enn mange på min alder nå. Og jeg vet hvordan man takler motgang. Før hadde jeg ikke klart det uten mamma, da sprang jeg alltid til henne når livet var vondt, når det ikke gikk som jeg ville.
Nå har jeg lært meg å stå sterk alene. Selv om jeg har hatt mange herlige mennesker rundt meg, har jeg lært meg at jeg må spørre om hjelp av og til. Men jeg har og lært meg at om ikke jeg holder meg positiv, hvem skal gjøre det for meg? Man kan ikke bare grave seg ned og gi opp. av og til må man kjempe.
dagen idag er din mamma. dagen idag er til feiring for deg mamma. Takk for alt du ga meg den tiden vi fikk sammen. Takk for alle tårene, takk for all latteren, musikken, dansingen, alle macgyver-og krokanisdatene våre på sofaen etter skolen. takk for alle samtalene våre til sent på kveld, takk for at jeg alltid kunne komme til deg når jeg trengte deg. takk for at du var den du var mamma, selv om det var mye du ville gjøre anderledes som du alltid fortalte meg, men du gjorde en strålende jobb. og jeg er så glad for at akkurat du var min mamma. takk for alle klemmene og kyssene. takk for all kjæreligheten, det var det aldri mangel på. Takk for at du alltid gjorde ditt beste. Takk for at du kom på foreldremøter, konsertopptredner selv om du var syk og egentli burde vært hjemme og spart energien din, men du ville vise meg hvor glad du var i meg. takk for det mamma. takk for at du fikk meg til å tro på meg selv, det er da man kan oppnå hva man vil - bare man har troen på seg selv.Takk for at du ga meg søstrene mine, de holder alltid en hånd på ryggen min, og hjelper meg gjennom hva det måtte være.
jeg har så mye å takke deg for mamma, jeg håper bare du vet det.. og jeg vet mørde forstår og vet mer enn hva vi tror.
Jeg skulle så gjerne få sagt alt dette til deg mamma, jeg skulle ønske jeg kunne hatt en samtale til med deg.. om så bare få sagt at jeg elsker deg... en siste gang.. men en dag sees vi igjen, det vet jeg. En dag...
Vakre mamma.. Jeg elsker deg. takk og gratulere med dagen din. ♥
That's life. If nothing else, its life. It's real, and sometimes it fuckin' hurts, but it's sort of all we have.
